ANDREA MURIBØ
“The cosmos is within us. We are made of star-stuff. We are a way for the
universe to know itself.”
― Carl Sagan
ALLSIDIGE ANDREA
Andrea Muribø er smykkekunstner med bachelor fra kunsthøyskolen i Oslo, og har allerede en ualminnelig lang rekke norske og internasjonale kunstustilinger på CVen til tross for sin unge alder. Andrea nøyer seg ikke med å produsere smykker for seg selv på verkstedet, hun må også ut å møte mennesker, kjenne at hun kan utgjøre en forskjell. Derfor har hun studert sosialt entreprenørskap, jobbet med dyr, og loffet rundt i verden alene. Og nå er hun også student hos «Future Leaders Global ». Hvor veien går videre vet hun ennå ikke, men hun er rimelig sikker på at den vil innebære en form gjenoppbygging av menneskets respekt for naturen.
Jeg har alltid søkt ut i naturen, i skogen, himmelen, og havet. Det store uendelige, mot det mikroskopiske. Alt henger sammen. Jeg opplever at naturen snakker til meg, sier Andrea, Jeg føler meg nært beslektet med urfolk. Deres intuitive måte å forholde seg til naturen på er også min.
NATURLIG SMYKKEKUNST
Andrea sanker av naturens skjønnhet og søker å videreformidle den i smykker, som folk kan bære på kroppen.
Materialene finnes overalt, og Andrea plukker med seg skatter på sine turer, enten hun er på lange vandringer i verden, eller korte turer i nærmiljøet. På verkstedet hennes er gevir, horn, stein, tang, skjell, metaller, tre, glass og kull sirlig sortert og utstilt. Det er råmaterialer og bearbeidede objekter om hverandre. I senere tid har også venner og familie begynt å samle på ting de finner og gi det til Andrea. De kommer med gaver til meg, som de har funnet og tenkt at dette er typisk Andrea sier hun og smiler.
Smykkekunsten er blant de aller eldste kunstformene vi har. Det er funnet rester av smykker som skal være 75 000 år gamle. Smykker ble benyttet som beskyttelse, mot ondskap, for fruktbarhet, som medisin og som statussymboler. I ulike indianerkulturer er det feks vanlig å bruke elementer fra dyr som tenner, fjær, ben, klør, pels og skinn i smykkene. Slik kunne litt av dyrenes egenskaper overføres til den som bar smykkene.
EN LOGO AV STJERNESTOFF
I forbindelse med deltagelsen på Milano Design Week i April (forøvrig benevnt som verdens viktigste designutstilling) kontaktet Andrea meg for å få hjelp til å utvikle en logo, og et visittkort som hun kan ta med seg på utstillingen. Det er viktig å knytte kontakter, plante frø som kan gi spirer til nye fruktbare samarbeid i fremtiden.
Når vi diskuterer utgangspunktet for logoen hennes kommer vi inn på en spennende dialog om hva smykker egentlig handler om.
Å lage smykker føles ganske intimt. De skal jo bæres på noens kropp, og vil på ulike måter påvirke den som bærer de. Andrea viser meg en serie føflekker hun har på kroppen.
Jeg har alltid hatt mange føflekker, og de har faktisk betydd en del for meg sier hun. Min egen naturlige utsmykning. Det er som om de står i en posisjon ift hverandre. Et slags mønster som gjentar seg, sier hun. Jeg har betraktet disse føflekkene som symboler for noe. Nesten som et kart, eller et speilbilde på stjernehimmelen. Det gir et perspektiv på livet å tenke seg at litt av stjernehimmelen speiler seg i meg.
Kanskje har disse føflekkene også vært med å påvirke at Andrea valgte smykkers om kunstform. De ble i alle fall utgangspunktet for Andreas logo. Et slags stjernesymbol formet som en A, basert på hennes stjernekart av føflekker. Dypt personlig, og samtidig en bitte liten del av det uendelige universet. Så ble også logoen hennes en form for smykke som hun bærer på kroppen
Jeg tenker at kanskje er det slik at vi i vår overflod ikke lenger skal bære smykker for vår egen beskyttelse. Kan hende bør vi i fremtiden heller søke å bære våre smykker som en viktig påminnelse om at det nå like mye er naturen som trenger beskyttelse fra oss?
Alle smykkebildene er lånt fra Andreas nettsider og gjengitt med tillatelse.
Vil du vite mer om Andrea kan du besøke nettsidene hennes her
Milano Design Week pågår fra 4.-9. April. Du kan lese mer om den her.
