OM SKJØNNHET

Beauty will save the world
- Fjodor Dostsovjeskij

Rå skjønnhet formet av keramiker Ragnhild Wiks hender.

Skjønnheten ligger ofte gjemt i de små ting. Som kronen på en enkel blomst, årringene i et tre.

Skjønnhet gjenkjennes som en umiddelbar følelse av glede ved et sanseinntrykk.

DET SKJØNNES KRAFT

Jeg har kjent på en følelse av skam for min egen forgapelse i det jeg finner vakkert.  Lurt på hvorfor det er så viktig for meg å omgi meg med ting jeg finner vakre, eller hvorfor jeg lar meg forstyrre av det motsatte, altså ting jeg ikke liker. Er det ikke ganske overfladisk å bry seg om slikt?  

På den annen side er det ganske åpenbart at jeg ikke er alene om å la meg forføre av skjønnhet. Vi rennes i dag ned av annonser om hvordan vi selv kan bli vakrere,  hva vi skal kjøpe for å få et vakrere hjem, hytte, hage, ansikt, kropp. Alt kan forskjønnes for penger, og markedskreftene synes å ha tatt over begrepet fullstendig (det er mulig dette også er opphavet til min skamfølelse).

Det vakre taler til følelsene fremfor fornuften, og når det kommer til stykket tror jeg det er nært knyttet til essensen i det å være menneske. Også filosofer har gjennom alle tider latt seg fascinere av vårt forhold til skjønnhet, og vitenskapen har forsøkt å gi det objektive vurderingsgrunnlag, - mens mange religioner vil opphøye det til noe åndelig.

Pave Johannes Paul II har skrevet om "The Saving Power of Beauty"; 

"Too often, though, the beauty that is thrust upon us is illusory and deceitful, superficial and blinding, leaving the onlooker dazed; instead of bringing him out of himself and opening him up to horizons of true freedom as it draws him aloft, it imprisons him within himself and further enslaves him, depriving him of hope and joy….

Authentic beauty, however, unlocks the yearning of the human heart, the profound desire to know, to love, to go towards the Other, to reach for the Beyond. If we acknowledge that beauty touches us intimately, that it wounds us, that it opens our eyes, then we rediscover the joy of seeing, of being able to grasp the profound meaning of our existence."  
 
”Skjønnhetens redningskraft ;

"Imidlertid er den skjønnheten som kastes mot oss for ofte illusorisk og bedragersk, overfladisk og blendende, slik at tilskueren blir bedøvet. I stedet for å bringe ham ut av seg selv og åpne ham opp for horisonter av ekte frihet i møtet med den, fengsler og fanger den ham og fratar ham håp og glede….

Autentisk skjønnhet frigjør lengselen etter det menneskelige hjertet, det dype ønsket om å vite, å elske, å gå mot den andre, å strekke seg mot det hinsidige. Hvis vi erkjenner at skjønnhet berører oss nært, at det sårer oss, at det åpner øynene våre, så gjenoppdager vi gleden ved å se, og ved å kunne forstå den dype betydningen av vår eksistens “ (min oversettelse).

EN DYPERE FORSTÅELSE

Ved nærmere ettertanke er det åpenbart at det slett ikke trenger å være overfladisk å være opptatt av det som er skjønt. Det er tvertimot dypt grunnleggende, og som pave Johannes Paul II skriver, kan det være frigjørende. 

Platon mente at alt i vår verden springer ut fra en ideell idéverden.  Det godes idé = skjønnhet, godhet og sannhet. * På den måten blir skjønnhet uløselig knyttet til visdom (det sanne), og til etikk (det gode).  Kan noe som ikke tar hensyn til etikk eller visdom dermed være vakkert? 

Ved å utvide perspektivet på skjønnhet slik at det også forholder seg til det som er godt og sant gir det en dypere og mer ekte opplevelse av skjønnhet. Jeg vil påstå at det gir et rikere liv. Vår lengsel etter skjønnhet er en sterk kraft. Kan vi bruke den kraften til å fremme ekte skjønnhet? Ja det kan brukes som en sterk og positiv drivkraft for en bedre verden.

Fjodor Dostsovjeskij skrev; “Man can live without science, he can live without bread, but without beauty he could no longer live, because there would no longer be anything to do to the world. The whole secret is here, the whole of history is here”
Mennesket kan leve uten vitenskap, han kan leve uten brød, men uten skjønnhet kan han ikke lenger leve, fordi det ikke lenger ville være noe å gjøre med verden. Dette er hele hemmeligheten, dette er hele historien. ” (min oversettelse).

Det kan knapt sies bedre. 

Kilder: 
https://isammeverden.cappelendamm.no/tekst.html?tid=1746420&sek=1150600Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä, Det sanne, det gode og det skjønne. En innføring i filosofi, Oslo 2007.Tollefsen, Torstein, Henrik Syse og Rune Fritz Nicolaisen, Tenkere og ideer, Oslo 1998.

http://www.crisismagazine.com/2013/beauty-will-save-the-world-from-the-mouth-of-an-idiot-to-the-pen-of-a-pope

http://w2.vatican.va/content/vatican/it.html