PROBLEMET MED BOMULL

Jeg liker naturmaterialer, og bomull er et supert materiale til sitt bruk. Selv om jeg i mange sammenhenger foretrekker lin og ull velger jeg bomull fremfor syntetiske tekstiler.  Men bomull er jo ikke miljøvennlig? 
Gjør det meg til et miljøsvin? 

∞ 

 
slowdesign_bomull.jpg

Beautiful fabrics last; synthetics don't. Certain fabrics, such as linen or cotton, develop their own character over time.
 

 John Rocha

 

BOMULLENS EGENSKAPER 

Bomull er et naturmateriale som fremstilles av råstoff fra de myke fibrene rundt frøene på bomullsplanten. Fiberens modenhet og jevnhet har stor betydning for spinnbarhet og fargeaffinitet. De lengste plantefibrene gir den høyeste kvaliteten. På lignende måter som ull vaskes, kardes og spinnes bomllusfibrene gjennom flere prosesser til tråder som deretter kan veves til tekstiler.  Men i motsetning til ull, som er et protein, er bomull et celluloseprodukt og dermed en karbohydrat. Det gir prinsipielt helt ulike egenskaper. 

GOD TIL SITT BRUK (MEN IKKE ALT DET ANDRE)

Bomull trekker lett til seg fuktighet, noe som gjør det velegnet til håndklær, kluter og andre tekstiler som er ment å tørke opp vann. På den annen side tørker det langsomt, noe som for eksempel kan gjøre det til et ubehagelig plagg å svette i.  Slitestyrken derimot øker når bomullstekstiler blir våte, noe som gjør at den tåler høye vasketemperaturer. Det er en egenskap mange har omfavnet i vår tid. Det er enkelt å slenge tøyet i vaskemaskinen med påfølgende tørketromling uten at vaskeprosessen  ødelegger tekstilene. (Til gjengjeld blir bomull lett skittent, da det tiltrekker seg skitt noe som tilsier at det må vaskes ofte. )

Bomull er mykt og behagelig mot huden. Dersom bomullstekstilen er vevet tett med langfibret bomull av god kvalitet kan det bli tilnærmet vindtett. Anorakker, vindbukser, seil- og teltduk er eksempler på stoffer som tidligere ble laget i bomull, og det er fortsatt mulig å finne produsenter som sverger til bomull i sine produkter. Dersom bomullstekstilene impregneres med for eksempel bivoks, eller linolje vil den i tillegg bli nesten helt vanntett. Dette var vanlig å bruke som regntøy helt de syntetiske variantene tok over markedet. Det finnes fortsatt tradisjonelle produsenter som lager friluftstøy av impregnert bomull, og for min del er det absolutt å foretrekke. Det er både lydløst, det puster bedre og har god holdbarhet.  

MILJØPROBLEMET BOMULL

Det store problemet med bomull i dag er først og fremst at forbruket har gått over alle grenser.  Den dyrkes i enorme mengder, det beslaglegger store landareal, krever mye vann og i tillegg brukes det abnorme mengder med giftige sprøytemidler.  

Mens bomull har vært benyttet til tekstilproduksjon i mange tusen år kan det kanskje sies at  den store "bomullsbølgen" kom i kjølvannet av koloniseringen av land i Afrika og Asia. Slavetiden gjorde at den arbeidskrevende bomullen ble billig. Deretter kom den industrielle revolusjon. Med maskinenes inntog ble det enda større penger å tjene på bomullsproduksjonen, og balansen mellom bomull og andre naturmaterialer som lin, ull og silke ble for alltid forrykket.  Etter andre verdenskrig oppdaget man at man kunne effektivisere produksjonen ytterligere med kjemikalier i produksjonen. I følge Wikipedia produseres det i verden i dag omtrent 25 millioner tonn bomull årlig. Til sammenligning er ullproduksjonen på 2 millioner tonn.  
For å mette etterspørselen etter bomull til tekstilindustrien dyrkes det bomull på omtrent 5% av jordbruksarealene i verden. Kina er det landet som produserer mest. I tillegg til å beslaglegge store landarealer, er det altså en miljøversting når det kommer til kjemikaler og forurensing. Så mye som 25% av hele verdens insektssprøytemidler brukes på bomull (og 8 - 10% av sprøytemidler generelt). Tallene er fra 2009, men det er lite som tilsier at det har blitt så mye bedre siden da. Sprøytemidlene som brukes på bomullen er klassifisert blant de mest giftige, og medfører alvorlige helseskader på mennesker og dyr.  Bomull er i tillegg en svært vann og gjødselskrevende plante.  
Stakkars bomullen, det er jo i utgangspunktet et godt materiale, men på samme måte som mye annet vi mennesker finner godt, klarer vi ikke å begrense oss. 

SYNTETISKE MATERIALER

Så hva kan vi gjøre? Skal vi erstatte bomull med andre materialer? 
Slik jeg ser det er det ingen fullgod løsning å erstatte bomull med ulike syntetiske stoffer. De er på ulike måter laget av olje, og gir fra seg mikroplast og/eller andre kjemikalier både i produksjon, bruk og ikke minst i vask. Dette ender på ulike måter opp ute i naturen, og i havet.  Det er allerede et stort problem, og det kommer til å øke i årene som kommer. I mine øyne er det svært problematisk at mange av de syntetiske stoffene har vært fremmet som et miljøvennlig alternativ til bomull de siste årene. Selv om de produseres av resirkulerte materialer og man dermed unngår problemene forbundet med bomullsproduksjonen, renner plastikken, bokstavlig talt rett ut i havet hver gang du vasker et syntetisk plagg. Det kan jo ikke kalles et bra miljøvalg...  

 
ØKOLOGISK BOMULL: Vaskekluter strikket i økologisk bomull suger opp skitt særdeles godt og ingen mikroplast helles ut med vaskevannet

ØKOLOGISK BOMULL: Vaskekluter strikket i økologisk bomull suger opp skitt særdeles godt og ingen mikroplast helles ut med vaskevannet

 

ØKOLOGISK BOMULL

Når bomullen dyrkes økologisk sprøytes den ikke med kjemikalier. Giftbruken reduseres dermed med 100% under dyrking, og 93% ved videreforedling/produksjon. Det gir høyere sikkerhet for de som jobber med produktene, jorda og den som skal bære plagget. I stedet for sprøytemidler brukes det lokaltilpassede bomullssorter, og mekanisk og manuell ugresskontroll. Arbeiderne slipper å bli utsatt for skadelige giftstoffer, og den økologiske sertifiseringsprosessen setter krav til etiske produksjonsprinsipper som også sikrer bøndene en anstendig lønn.  Vekstskifte gir bedre jordstruktur med påfølgende redusert næringstap i jorda. Det gir bøndene anledning til å dyrke andre ting, som egen mat. En eventuell overskuddsproduksjon kan gi ekstrainntekt gjennom salg lokalt. Den bedrede jordstrukturen øker også jordas evne til å både drenere og holde på vannet, slik at områdene med vekselbruk blir mindre utsatt for tørke og flom. 

Vannforbruket er tilnærmet likt om man dyrker økologisk eller konvensjonelt, men velger du bomull som er dyrket i Brasil, India eller Vest-Afrika er den hovedsakelig produsert med regnvann,  ikke kunstige vannkilder.  I bruk er økologisk bomull mer slitesterk enn vanlig bomull, og har dermed lengre levetid. Ettersom den ikke er sprøytet inneholder ikke de ferdige tekstilene rester av giftstoffer.
Men kan all bomull produseres økologisk?  Den tar jo fortsatt opp viktig dyrkningsjord, og produksjonen uten sprøytemidler blir nødvendigvis ikke like effektiv når det kommer til mengde bomull produsert. 

Det vil jo ikke monne?  

 
GJENBRUK: Jeg har strikket både lampeskjermer, putetrekk og grytekluter av bomullsremser som er revet opp fra laken, håndklær og andre tekstiler som ikke lenger gjør nytten i sin originale form.

GJENBRUK: Jeg har strikket både lampeskjermer, putetrekk og grytekluter av bomullsremser som er revet opp fra laken, håndklær og andre tekstiler som ikke lenger gjør nytten i sin originale form.

 


DET FINNES SJELDEN ÈN ENKEL LØSNING
Heldigvis har mange av de store kleskjedene innsett at de har et ansvar og begynt å produsere klær av økologisk bomull.  Naturlig nok er økologisk bomull dyrere i produksjon en konvensjonell bomull, men når du vet hvorfor er det kanskje greit å betale litt ekstra?  
Vi må nok også innse at det ikke finnes nok materialer i verden til å opprettholde dagens forbruk.  Og mens vi venter på at verdenssamfunnet skal ta til fornuft og finne opp systemer som kan regulere dette bedre kan vi jo starte med oss selv? En mer bevisst holdning til eget forbruk kan være et første skritt på veien til en mer balansert produksjon.  Først og fremst gjennom å forbruke mindre, og bedre. 
Lete etter de beste alternativene når man trenger noe nytt (må det forresten være nytt?)
Hvilket materiale egner seg best til det jeg skal bruke det til? Finnes det alternativer  i andre naturmaterialer? Lin? Ull? Bambus? Kan man kjøpe nytt litt sjeldnere og heller velge høyere kvalitet? Ta vare på de klærne man allerede har? Reparere, og sørge for at klærne går i arv eller blir resirkulert på en hensiktsmessig måte når de ikke lenger er i bruk?
Kanskje er det beste svaret hittil, ja til alt ... 

 
slowdesign_stitch.jpg
 
 
REPARER : Ikke minst er det fullt mulig å få klær og andre tekstiler til å vare lenger ved å reparere de. 

REPARER : Ikke minst er det fullt mulig å få klær og andre tekstiler til å vare lenger ved å reparere de. 

 

 

 Kilder:

Store Norske Leksikon
Nils Faarlund: Friluftsliv
Framtiden i våre hender: https://www.framtiden.no/dokarkiv/faktaark/97-bomull/file.html
MOJO Magasin: http://mojomagasin.no/ferie-fritid-og-mote/hvorfor-okologisk-bomullsproduksjon/
Ingun Grimstad Klepp, ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).

Marianne Vigtel Hølland

Slow Design Studio is a creative studio, working to counteract fast life and the disappearance of local traditions. Through a Slow approach to design and communication, I want to promote reflection and a more conscious approach to how the everyday choices you take has consequences, for yourself and others. Slow Design is not a pace, it is a mindset.

http://www.slowdesign.no
Forrige
Forrige

NATURLIG INTERIØR

Neste
Neste

BRYGGER PÅ LYSET ...