OM LYS OG MØRKE - OG EN FOTOWORKSHOP PÅ CUBA

Within light there is darkness, but do not try to understand that darkness,
Within darkness there is light, but do not look for that light.
Light and darkness are a pair, like the foot before and the foot behind, in walking.
- Shitou Xiquian

FOTOWORKWHOP PÅ CUBA MED MORTEN KROGVOLD

2023 startet for meg helt spesielt med en tur til Cuba, og Gamle Havana for å være med på fotoworkshop med Morten Krogvold og Blueberry Photography.

Fotografiet sies å fange lyset. De beste fotografene bruker lyset til å skape magi gjennom linsen, Krogvold er intet unntak og kanskje er han aller mest kjent for sine lysende sort hvitt portretter. Allikevel sier han selv at han trives best i mørkerommet. Alene i mørket maner han frem lyset.

For Krogvold er fotografi en måte å forholde seg til livet på. Han tilnærmer seg sine prosjekter i dypt alvor, og som slow photographer jobber han analogt, langsomt, og med en ekstrem tilstedeværelse.Krogvold er også en formidabel læremester. Sjelden har jeg opplevd noen formidle sitt fag og sin kunnskap med så stort engasjement. I dypt alvor, søker han skjønnheten og poesien i hvert eneste øyeblikk. Han krever mye, men gir også maksimalt av seg selv for å dra med seg flest mulig så mange hakk opp på læringsstigen som mulig, uavhengig av utgangspunkt. Fotografiet blir kun relevant dersom fotografen legger sjelen sin i det, eller som han selv kaller det “bringer sitt indre lys inn i fotografiet”.

På den lange flyturen til Cuba leste jeg en bok av Clark Strand; “Waking up to the Dark - The Black Madonna`s Gospel for an age of extinction and collaps.” Jeg har lest den før, men ville lese den på nytt, og følte på underlig vis at den ville ha en slags sammenheng med det jeg nå skulle oppleve. Boken inneholder sterke, mytiske, poetiske, betraktninger om mørket. Foruroligende, suggerende tekster om det store mørke dypet i vår egen sjel, i kosmos, i det feminine, i døden og fødselen som er evig forbundet.

Cuba er et vakkert land, med paradisiske egenskaper, men har i stedet blitt et fengsel for sine innbyggere, og dets brutale historie traff meg som et slag i magen i det jeg satte mine ben på gaten utenfor flyplassen. Å komme hit for å delta på fotografikurs føltes på en måte som et hån, samtidig som det var helt riktig. Her virket mye av det vi vanligvis er opptatt helt ubetydelig, internettet fungerte ikke, butikkene var tomme da det meste av varer selges på svartebørs, og ingen steder kan du betale med kort. Elektrisiteten er ustabil, og det er streng rasjonering på basale matvarer. Det føltes som om et tungt, mørkt teppe av resignasjon og ubearbeidet sorg lå over hele byen, men ganske snart oppdaget jeg også verdigheten, vennligheten, skjønnheten i forfallet, løshundene med mysende godhjertede blikk.

Lys fødes av mørke og gang etter gang under fotogjennomgangene demonstrerte Krogvold hvordan lyset komme frem i fotografiene ved å dyrke mørket.

Mystikken og dybden ligger i balansen mellom de to. På samme måte viste han hvordan mange av de mest strålende kunstnerne verden har sett jobbet med mørket i sitt indre skyggelandskap. Han krevde av oss at vi tok gjennomtenkte bilder, og spurte oss selv “hvorfor” vi skulle ta akkurat dette bildet, og slik stoppe oss selv fra å knipse, bruke tid på å planlegge, fange en for og skape et øyeblikk. For i en tid hvor vi flommer over av informasjon, hvorfor bry verden med enda flere middelmådige bilder?

Darkness is your candle. 
Your boundaries are your quest.

Rumi

Å begrense seg er en vanskelig oppgave. Det krever mot å stole på egen kunnskap og vurderingsevne i øyeblikket. Enda vanskeligere er det kanskje å søke innover for å finne tematikken man skal jobbe med. Dykke ned i sin egen mørke materie for å finne det autentiske lyset som kun bor i en selv. Men det er også der den største belønningen ligger.

LYSET FØDES I MØRKET, og MØRKET BOR I LYSET

Nei fotografiet er kanskje ikke så viktig i seg selv, men som et redskap for å lete etter form og lys i det store mørket gis bildene mening. I etterkant av mitt opphold på Cuba ble det enda tydeligere for meg, de mørke livsutsiktene til tross, det lyste av øynene til de fleste Cubanerne jeg snakket med. I dette landet hvor folk mangler alt har de kjærlighet, omsorg og tid til hverandre. Jeg ønsker ikke å romantisere deres vanskelige situasjon, men tro om vi i vår vestlige verden, her hvor vi fråtser i alle goder til envher tid, er så blendet av lyset at vi har mistet kontakten med mørket?

Jeg publiserere denne historien i dag, på vårjevndøgn - da dagen og natten er like lang, - lyset og mørket perfekt balansert. Tenk om vi også kunne disponert lyset bedre, slått det av litt oftere, eller dimmet det ned så det ble lysere, og lettere å se for de som lever i skyggene av vårt blendende lys.

Bedre balanse.

Jeg har valgt å illustrere den med fotografier jeg forkastet under workshopen. De ikke vært vist på noen gjennomgang og hva Morten Krogvold ville sagt om de vites ikke. Kanskje kan de betraktes som skisser over det jeg enda ikke har fått tak i, men som jeg fortsetter å søke.

“In the darkness we must surrender to mystery”.

Clark Strand